Friday, January 28, 2011

Ang doping

"Anke kan doble Contadors straff" kan vi idag lese på aftenposten.no. Vel og bra tenker jeg, flott at de slår ned på de som doper seg. Men da jeg klikket meg inn for å lese selve saken, må jeg innrømme jeg ble skuffet.

Det viser seg nemlig at straffen er ett års utestengelse fra sporten, og at han ved en anke kan risikere å få to års utestengelse i stedet, som visstnok er den vanlige straffen for doping. Da er det to spørsmål som umiddelbart melder seg for min del.

For det første: hvorfor er Contador kun dømt til ett års utestengelse, når vanlig straff er på to år? Jeg kan ikke skjønne det skal være noen formildende omstendigheter her. Fyren har jukset, løyet og forsøkt å skyve skylden over på noen andre etterpå. Vi vet han har fusket seg til minst en tittel, nemlig sammenlagtseier i Tour de France i 2010. Han har også vunnet TdF to ganger før dette, og jeg tror gjerne han jukset da også. Så hvorfor kun ett år? Jeg mistenker at det spanske sykkelforbundet har lagt seg på rygg her for å få sin største stjerne tilbake i sirkuset så fort som mulig, og det er i mine øyne enda mer alvorlig enn å dope seg i utgangspunktet.

For det andre: når skal noen ha baller nok til å utestenge dopingtatte syklister (og idrettsutøvere generelt) på livstid? Særlig i en sport med et så dårlig dopingrykte som sykkelsporten burde noen snart være tøffe nok til å ta et skikkelig oppgjør med dette på toppnivå, hvis ikke kommer hele sporten til å rakne. At enkelte store navn går med i dragsuget må da være helt uproblematisk, da disse vitterlig har jukset seg dit de er.

Noen burde skutt El Pistolero med hans egen pistol.



Saken: http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article4009816.ece

Monday, January 24, 2011

Masse kritikk av Critical Mass

Det er en ting som må være helt klart før jeg skriver det første ordet på dette. Jeg er syklist, jeg sykler mye, og jeg velger helst sykkel hvis jeg skal et sted. Eller sagt på en annen måte: Hvis jeg skal et sted, håper jeg på at jeg kan sykle dit. Jeg sykler i trafikk, jeg sykler i skateboardparker og jeg sykler i skogen. Jeg har jobbet mange år med sykler, og jeg har til en hver tid flere sykler rundt omkring i leiligheten min. Alikevel kan jeg ikke fordra Critical Mass, og dette er grunnen:


Critical Mass skaper mer gnissninger mellom syklister og bilister gjennom hvordan de velger å kommunisere. Jeg har fortsatt ikke helt fått vite hva hovedbudskapet til Critical Mass er, men har gjennom samtaler med Critical Masserere og vurdering av kommunikasjonen deres, kommet fram til at det har noe å gjøre med forståelse og respekt for syklister i bybildet. Det er vel og bra. Så langt kan jeg være enig.


Jeg var såpass enig at jeg ble med på en Critical Mass, som er en felles sykkeltur gjennom Oslos gater. Sykle rundt og støtte det litt vage budskapet jeg som syklist ikke kunne være uenig i.


Jeg og en annen syklende kompis slang oss på fixiene og dro ned til sentrum. Hvor mange som var der vet jeg ikke, men når vi syklet sammen hadde vi størrelsen til et ganske stort skolekorps. Så syklet vi samlet rundt i Oslo og var til hinder for bilistene bak oss. Det var om å gjøre å sykle sakte. Det var om å gjøre og finne de største veiene i sentrum, og ta opp plass på vegne av syklistene. Det var om å gjøre å irritere traffikantene rundt oss mest mulig. Vi sperret blant annet en vei, hvor det det var sykkelfelt på begge sider. Jeg fikk en dårlig følelse av det. Sykkelen er det mest smidige fremkomstmiddelet i byen, mens nå var det om å gjøre å vise hvor lite fleksible vi kunne være.


Så var det dette vage budskapet til Critical Mass. Med flere års reklameutdannelse bak meg kan enkelt fortelle hvilke budskap vi kom med, og hvilke mottakerer vi traff på vår sykkeltur gjennom byen: Budskapet var «Syklister er sankorn i trafikkens maskineri. Desto flere de blir, desto tregere går maskineriet.» Heldigvis treffer dette budskapet bare de fem stakkars bilene som havner bak oss. Alle andre som ser en bøling syklister trille forbi, vil nok ikke bry seg nevneverdig om det. På samme måte som et fakketog ikke er rørende, med mindre du vet hva faklene er tent for.

video

Mandagskur

Saturday, January 8, 2011

Blåblogg vet best

Hvem andre enn Blåblogg kan starte sitt virke på jorden med et gjesteinnlegg?
Ingen, that´s who.
Hvorfor? Fordi det bare er sånn det er. Jeg sitter til enhver tid på fasiten. Selvfølgelig kan jeg ta feil som alle andre, sist var da jeg var 9 år. Men med unntak av et par-tre tilfeller opp igjennom har jeg altså alltid rett.

Blåblogg er mitt eget kommentarfelt. Et universalkommentarfelt for hele internett, og litt til. Reglene er som i andre kommentarfelt på nettet: den som roper høyest har rett. Og det er meg. La meg med en gang understreke at dette ikke er et debattforum. Debatt er overflødig i mitt tilfelle, siden jeg alltid har rett. Get fuckin´used to it. Hvis ikke du liker det så får du lage din egen blogg.

En ting til: at du har mindreverdighetskomplekser er ikke det samme som at jeg er arrogant. Jeg er nemlig ikke mer arrogant enn jeg har dekning for.

Friday, January 7, 2011

Gjesteblogger: Bad boys, bad boys, why´re you wearing blue?



Cops er ikke mer enn en serie om amerikanske politifolk som viser hvor lite sosialt intelligente de er.

"Det har vært en god kveld, vi har fjernet nok en prostituert fra gata"

Dette klarer de å lire av seg etter at hun har fortalt at hun har blitt voldtatt 14 ganger av faren , er uten jobb og prøver å forsørge en lausunge.

Eneste måten man kan glede seg over Cops, er å overbevise seg selv om at politiet er de gode, og alle andre de onde. Det blir vanskeligere å vanskeligere ettersom man innser at ting ikke alltid er svart eller hvitt.