Tuesday, March 22, 2011

Politisk naivisme fra SV

Igjen rykker Norges politiske venstreside ut i forsvar for en eller annen gal despot. Denne gangen er det Oslo SVs Marielle Leraand som forsvarer Muammar Kadhafi i et debattinnlegg på Dagbladets nettsider (link nederst i innlegget). Akkurat hvor hun henter næring til sitt fantasiunivers er uvisst, men jeg tror hun hadde blitt skremt hvis hun stakk hodet ut av døra på SVs lokaler og inn i den virkelige verden et lite øyeblikk.



” Det er tragisk at den norske regjeringa har bestemt at Norge skal delta i bombekrigen mot Libya. Denne beslutningen må omgjøres snarest. Bombing bidrar ikke til å trygge situasjonen for den libyske sivilbefolkningen, men tvert imot til å forverre den. I stedet bør det innføres umiddelbar våpenhvile og forhandlinger mellom Kadhafi-regimet og opprørsledelsen i Benghazi, med mekling i FN-regi. Målet må være å få Muammar Kadhafi til å oppgi makta og legge til rette for reelle demokratiske valg ved å gi Kadhafi en reell retrettmulighet.”

For det første er det ikke snakk om en bombekrig mot Libya. Dette er en FN-støttet humanitær intervensjon for å beskytte Libyas sivilbefolkning som blir angrepet av Kadhafis soldater og jagerfly. Dette er en støtteerklæring fra FNs medlemmer til det libyske folk i sin kamp mot en gal diktator, ikke en simpel angrepskrig med bakgrunn i vestlige lands egoistiske motiver. Det er svært strenge krav for en human intervensjon, da hele hensikten er å beskytte sivilbefolkningen i det aktuelle området. Å skulle gjøre dette med militæraksjoner betyr at situasjonen er ytterst prekær i Libya. Man mener rett og slett at militær inngripen er bedre for sivilbefolkningen enn å la den nåværende situasjonen pågå. Og ikke kom trekkende med det vanlige oljeargumentet, at sivilbefolkningen blir bombet av egne militære har ikke noe med olje å gjøre. Dessuten var det vel ikke olje på Balkan? Med bakgrunn i folkemordet i Rwanda har FN nå store problemer med å sitte på gjerdet mens sivile blir drept. Norges rolle i det hele blir for øvrig å hjelpe til med å opprettholde en flyforbudssone, ikke bombe mer eller mindre tilfeldige mål på bakken slik Leraand får det til å høres ut som.

For det andre er det både naivt og arrogant av Leraand å kreve våpenhvile og forhandlinger. Vi er alle enige om at dette hadde vært det beste, men militærdiktatorer som sier de vil ”kjempe til siste bloddråpe” er skjelden interessert i forhandlinger. Bomber man egen befolkning med jagerfly og lar skarpskyttere likvidere tilfeldige oppmøtte i begravelser sier man samtidig at man ikke er det minste interessert i å verken forhandle eller imøtekomme krav. Kadhafi har for øvrig erklært våpenhvile allerede, hvorpå han fortsatte å massakrere sivile med uforminsket styrke. Følgelig har han null troverdighet. Den eneste måten man kan få endret status quo på er ved å sette hardt mot hardt. Dette har demonstrantene gjort alene til nå, men det har de siste dagene blitt klart at de trenger hjelp. At vi da skal sitte her hjemme i steinrøysa med armene i kors, se på at sivile blir drept for å oppnå noe vi tar for gitt i vesten og høre ropene om hjelp tilta i styrke blir for hjerterått, selv for et parti som SV som lar ideologi går foran normalt gangsyn til stadighet.

Begge parter må være villige til å forhandle før det blir forhandlinger, og det er ikke Kadhafi. Han har absolutt alt å tape: sitt eget private land, sine palasser og sine 143,8 tonn gull og massive bankkontoer i utlandet (som han nok for øvrig neppe har tilegnet seg på lovlig vis). Å sitte her hjemme og rope på dialog og forhandlinger er et hån mot alle de som blir drept og skadet for sine meninger i Libya.

I rettferdighetens navn må det likevel sies at SV som parti til en viss grad har sett alvoret i situasjonen, og følgelig sagt ja til norsk deltakelse i aksjonen. Dette bryter med normal trangsynthet fra SV, og hatten av for det. Det er likevel synd at enkelte medlemmer tydeligvis ikke har vært utenfor Grünerløkka, og følgelig tror at norsk blåøydhet er gjeldene i resten av verden også. Hele utsagnet er så dumt fra Leraands side at hun bør gå ut og beklage. Selvfølgelig skal vi forsvare mennesker som demonstrerer og blir drept for de samme rettighetene hun selv så lettvint benytter seg av når hun kommer med slike politiske sleivspark. Det skulle da bare mangle!

Saken på db.no: http://www.dagbladet.no/2011/03/22/kultur/debatt/debattinnlegg/libya/krig/15906217/

Monday, March 7, 2011

Bakover i helsekøen på grunn av livsstil


Da har det kommet forslag om at de med livsstilssykdommer skal stille bakerst i helse-køen. Hvem skal bestemme om du selv er skyld i plagene, og derfor ikke skal prioriteres. Her en en rekke scenarioer som belyser hvor utrolig korttenkt dette forslaget er:

Et barn får godteri hver eneste gang han ber om det. Når han blir eldre får han diabetes.
Skal han bakerst i køen?

En jente tar alltid snarveien gjennom parken på vei hjem, og en dag blir hun voldtatt. I tiden etter sliter hun med angst. Skal hun bakerst i køen?

En mann jobber på et gatekjøkken. Lav lønn kombinert med personalrabatten på den usunne menyen, gjør at han spiser på jobben. Legg gjerne til at han ikke kan forlate gatekjøkkenet fordi han er alene på jobb. Han blir overvektig, og får ryggproblemer. Skal han bakerst i køen?

Et sykkelbud krasjer med trikken og brekker ryggen. For at det skal bli bra igjen trengs mange timer med rehabilitering. Skal han bakerst i køen?

En 13 år gammel jente begynner å røyke for å passe inn på ungdomsskolen. Som 40-åring får hun lungekreft. Skal hun bakerst i køen?

I et forsøk på å vinne birkebeinerløpet kollapser en veltrent løper. Skal han bakerst i køen?

Sunday, March 6, 2011

Går det greit med Pepsi?


-Kan jeg få en cola?
-Går det greit med Pepsi?

Ja selvfølgelig gjør det det! Jeg har da på ingen måte forlangt en spesiell type cola. Hadde jeg derimot sagt "kan jeg få en Coca eller RC eller Jolly Cola", så hadde spørsmålet vært på sin plass. Alikevel får jeg dette spørsmålet de fleste gangene jeg bestiller cola.

Jeg har fått 3 forklaringer fra servitører jeg kjenner, og som flittig stiller dette overflødige og irriterende spørsmålet hver gang noen vil ha cola:

"Vi sier det for å slippe konfrontasjoner med gjester som mener at kun Coca Cola er cola"
Til det sier jeg: Ta den konfrontasjonen, og la oss som vet forskjell på egennavn og benevnelse få være i fred.

"Det heter "Coca Cola" og den andre heter "Pepsi"
Pepsi heter også Pepsi Cola, de velger bare ikke å bruke det i markedsføringen. Ordet "cola" er en benevnelse på linje med "appelsinbrus".

"Det er en høflig gest til gjestene, for å forsikre oss om at de får noe de liker, som når man skal velge vin"
Vel, steder som serverer Coca Cola stiller aldri spørsmålet Og ordlyden er i de fleste tilfeller "går det greit med" som er hakket mer nedlatende enn feks "vil det smake med en Pepsi?" (serveringsstedet er faktisk nedlatende om et produkt de selv selger)

"Hei har dere sko? Går det greit med Adidas?"

Tuesday, March 1, 2011

VM-medaljenes store bakside

På Dagbladets nettsider kan vi i dag igjen lese hvordan profesjonell idrett brøyter seg frem på andres bekostning. Ruter AS (kollektivselskapet for Oslo) går nemlig ut i media og ber folk om å komme sent på jobben, slik at det blir lettere for VM-publikum å komme seg opp i Kollen med t-banen. De opplyser om at publikum vil bli prioritert foran vanlige reisende og at vi "alle må være med på å sørge for at transporten til VM går bra". De viser til at VM preges av dugnadsånd, og at det følgelig er forventet at vi alle klapper i takt.


La meg stille spørsmålet dere muligens allerede ser komme:
Hvorfor skal en gjeng sportsfanatikere prioriteres fremfor oss som skal ut og være produktive på jobb eller skole? At folk velger å jobbe på dagtid er strengt talt det som får hjulene til å gå rundt her i landet. Likevel prioriterer man de som har betalt flere tusen kroner for å få stå i Holmenkollen vinterstid, utkledd som flagg og generelt idioter kun for å se på folk gå i ring på ski. Jeg kan ikke engang forestille meg noe mindre produktivt enn å stå i skogen i minusgrader og ringe i kubjeller mens man bivåner mennesker uten utdannelse bruke enorme mengder energi på å gå 15km omvei til dit de kom fra i utgangspunktet. Og dette skal vi andre lide for? Ja, ikke bare det, men det fremstår som om det er forventet at vi andre gledelig lar oss forulempe i vårt daglige virke, så andre kan være demonstrativt uproduktive hele dagen.

Her er det noe galt! Profesjonell idrett har blitt et kjempemonster som fortærer alt i sin vei. Unge mennesker får hjelp av et massivt støtteaparat til å kaste bort sine mest produktive år på ingenting. Tidvis får de latterlig godt betalt for å være gode i noe som ikke har noen relevans i det daglige, mens vi andre driver landet fremover en millimeter av gangen, for relativt sett luselønn. Både stat og kommune blar gladelig opp så denne uproduktive delen av landets befolkning med gjevne mellomrom kan la seg hylle av titusenvis av mennesker som også velger å ikke være produktive i en uke, formodentlig i solidaritet til de som aldri har gjort et ærlig stykke arbeid hele livet i sitt forsøk på å bli best til å kaste bort kroppsvarme over hele verden. Vi gjør ikke annet enn å blåse solskinn opp i ræva på disse "heltene" våre, og belønningen tilbake er arrogante drittunger (les: Petter Northug), fullstendig kaos i kollektivtrafikken og ski-VM 25 timer i døgnet på TV og nettaviser, utøvere som doper seg i et forsøk på å bli best i noe de åpenbart ikke er best i samt at skattepengene våre blir brukt opp på å bygge landemerker i prisklassen en halv milliard, så noen få personer kan lempe seg utfor en avsats på ski i et land som allerede har flere hoppbakker enn skihoppere.

Det er på tide å ta problemet ved roten: forby profesjonell idrett!
Eller som Per Inge Torkelsen engang sa:
"Gi ungdommen ei flaske alkohol før idretten tar de!"

Saken på db.no: http://www.dagbladet.no/2011/03/01/nyheter/vm_i_holmenkollen/ski-vm_2011/kaos/innenriks/15632246/

Friday, January 28, 2011

Ang doping

"Anke kan doble Contadors straff" kan vi idag lese på aftenposten.no. Vel og bra tenker jeg, flott at de slår ned på de som doper seg. Men da jeg klikket meg inn for å lese selve saken, må jeg innrømme jeg ble skuffet.

Det viser seg nemlig at straffen er ett års utestengelse fra sporten, og at han ved en anke kan risikere å få to års utestengelse i stedet, som visstnok er den vanlige straffen for doping. Da er det to spørsmål som umiddelbart melder seg for min del.

For det første: hvorfor er Contador kun dømt til ett års utestengelse, når vanlig straff er på to år? Jeg kan ikke skjønne det skal være noen formildende omstendigheter her. Fyren har jukset, løyet og forsøkt å skyve skylden over på noen andre etterpå. Vi vet han har fusket seg til minst en tittel, nemlig sammenlagtseier i Tour de France i 2010. Han har også vunnet TdF to ganger før dette, og jeg tror gjerne han jukset da også. Så hvorfor kun ett år? Jeg mistenker at det spanske sykkelforbundet har lagt seg på rygg her for å få sin største stjerne tilbake i sirkuset så fort som mulig, og det er i mine øyne enda mer alvorlig enn å dope seg i utgangspunktet.

For det andre: når skal noen ha baller nok til å utestenge dopingtatte syklister (og idrettsutøvere generelt) på livstid? Særlig i en sport med et så dårlig dopingrykte som sykkelsporten burde noen snart være tøffe nok til å ta et skikkelig oppgjør med dette på toppnivå, hvis ikke kommer hele sporten til å rakne. At enkelte store navn går med i dragsuget må da være helt uproblematisk, da disse vitterlig har jukset seg dit de er.

Noen burde skutt El Pistolero med hans egen pistol.



Saken: http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article4009816.ece

Monday, January 24, 2011

Masse kritikk av Critical Mass

Det er en ting som må være helt klart før jeg skriver det første ordet på dette. Jeg er syklist, jeg sykler mye, og jeg velger helst sykkel hvis jeg skal et sted. Eller sagt på en annen måte: Hvis jeg skal et sted, håper jeg på at jeg kan sykle dit. Jeg sykler i trafikk, jeg sykler i skateboardparker og jeg sykler i skogen. Jeg har jobbet mange år med sykler, og jeg har til en hver tid flere sykler rundt omkring i leiligheten min. Alikevel kan jeg ikke fordra Critical Mass, og dette er grunnen:


Critical Mass skaper mer gnissninger mellom syklister og bilister gjennom hvordan de velger å kommunisere. Jeg har fortsatt ikke helt fått vite hva hovedbudskapet til Critical Mass er, men har gjennom samtaler med Critical Masserere og vurdering av kommunikasjonen deres, kommet fram til at det har noe å gjøre med forståelse og respekt for syklister i bybildet. Det er vel og bra. Så langt kan jeg være enig.


Jeg var såpass enig at jeg ble med på en Critical Mass, som er en felles sykkeltur gjennom Oslos gater. Sykle rundt og støtte det litt vage budskapet jeg som syklist ikke kunne være uenig i.


Jeg og en annen syklende kompis slang oss på fixiene og dro ned til sentrum. Hvor mange som var der vet jeg ikke, men når vi syklet sammen hadde vi størrelsen til et ganske stort skolekorps. Så syklet vi samlet rundt i Oslo og var til hinder for bilistene bak oss. Det var om å gjøre å sykle sakte. Det var om å gjøre og finne de største veiene i sentrum, og ta opp plass på vegne av syklistene. Det var om å gjøre å irritere traffikantene rundt oss mest mulig. Vi sperret blant annet en vei, hvor det det var sykkelfelt på begge sider. Jeg fikk en dårlig følelse av det. Sykkelen er det mest smidige fremkomstmiddelet i byen, mens nå var det om å gjøre å vise hvor lite fleksible vi kunne være.


Så var det dette vage budskapet til Critical Mass. Med flere års reklameutdannelse bak meg kan enkelt fortelle hvilke budskap vi kom med, og hvilke mottakerer vi traff på vår sykkeltur gjennom byen: Budskapet var «Syklister er sankorn i trafikkens maskineri. Desto flere de blir, desto tregere går maskineriet.» Heldigvis treffer dette budskapet bare de fem stakkars bilene som havner bak oss. Alle andre som ser en bøling syklister trille forbi, vil nok ikke bry seg nevneverdig om det. På samme måte som et fakketog ikke er rørende, med mindre du vet hva faklene er tent for.

video

Mandagskur